Ting vi klarer oss uten

Tenk på alt du så på som uunværlig for bare en måned siden. Tenk på alt du har tenkt at du ikke klarer deg uten. Og se på oss nå, her vi sitter innelåst og adskilt. Hvor lite som skal til for at vi kan finne glede i hverdagen.

Hvor mange ting vi klarer oss uten.

Pils en fredag ettermiddag. Spise indisk mat på restaurant, en økt på treningssenteret, bussen til jobben. Møte kompiser, en tur på byen, barnas korøvinger, fotballtreninger, Premier League og skiflyging på tv.

Se en Oscar-vinner på kino, konsert på Rockefeller, slå golfballer på Fornebu, svømme 1000 meter i basseng, gi en gammel venn en klem.

Plutselig var alt borte. Og på en måte har det skjedd nesten litt umerkelig. Fordi det virker som om vi kollektivt helt instinktivt har forstått hva som betyr noe, hva som faktisk er viktig for oss.

Tenk om noen hadde sagt for en måned siden at du ikke får lov til å ta en helgetur til København hvis du skulle få lyst. At du ikke kan fly noe sted i uoverskuelig framtid. At sommerferien din blir avlyst. Eller at EM i fotball ble utsatt. Du hadde reagert noe voldsomt, hadde du ikke?

Og nå sitter vi her i stuene våre. Skolene er stengt, ingen er ute i gatene, barna er hjemme, og det er jammen vi voksne også. Noen har trykket på den store resett-knappen. Og hva gjør vi? Jo, vi hjelper hverandre. Vi er sammen med våre nærmeste, hører om naboen trenger hjelp, synger sanger i bakgården. Tempoet er tatt ned til et minimum. Fra hverdagen i 90 kilometer i timen for bare noen uker siden, til en rolig sykkeltur på landeveien.

Det opprettes hjelpegrupper på Facebook, der folk som sitter innelåst plutselig får hjelp av vilt fremmede de aldri har møtt før. Det henger en lapp i bakgården.

Jeg tenker, her jeg sitter, at dette kommer til å forandre oss litt for alltid. For vil vi automatisk gå tilbake til det samme, gamle livet når viruset er borte?
Jeg har vondt for å tro det. Vi er noen tilpasningsdyktige jævler, vi mennesker. Og vi finner raskt ut hva vi greier oss uten. I hvertfall for en stund.

Men jeg skal ikke nekte. Jeg gleder meg fryktelig til vi kan gjøre dette igjen.

Håkan Hellström-konsert på Ullevi. Foto: privat.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *